Språk Språk Språk Visning: A A A A A
toppbilde

Rett til innsyn

Det følger av Grunnloven § 100 at alle som hovedregel har rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter og rett til å overvære møter i folkevalgte organer. Dette er nærmere regulert i lovgivningen.

Innsynsrett for parter i saken 
Når en kommune eller fylkeskommune forbereder eller har truffet et enkeltvedtak, vil parten normalt ha rett å sette seg inn i sakens dokumenter, det vil si at parten har innsynsrett. Denne retten strekker seg lenger enn allmennhetens rett til innsyn etter offentleglova. Det er likevel unntak for hva som parten kan få innsyn i. Reglene om partsinnsyn finner du i forvaltningsloven §§ 18 til 21.
 
Innsynsrett for folkevalgte
Folkevalgte har rett til innsyn etter offentleglova som enhver annen, men vil ofte ønske innsyn utover dette. Spørsmålet om hvor langt folkevalgtes innsynsrett strekker seg er drøftet i forarbeidene til kommuneloven § 40 nr 5. Det er noe usikkert hvor langt den rekker. Som hovedregel er det organet selv, ikke den enkelte folkevalgte, som kan be om utvidet innsyn. Kommuneloven § 40 nr 5 pålegger kommunene å utarbeide et reglement om folkevalgtes innsynsrett. KRD har utarbeidet et Normalreglement til hjelp for kommunene. Les det veiledende normalreglementet her.
 
Innsynsrett for allmennheten - offentleglova
Offentleglova har bestemmelser som regulerer i hvilken grad allmennheten har innsynsrett i kommunens dokumenter / opplysninger. Hovedhensynene bak loven er demokrati, rettssikkerhet og kontrollhensyn. Loven skal sikre en åpen forvaltning som styrker informasjons- og ytringsfriheten i samfunnet. Loven gjelder for kommuner og fylkeskommuner.
Loven gjelder også selvstendige rettssubjekter som det offentlige har bestemmende innflytelse over, blant annet kommunalt eide selskaper. Her gjelder likevel unntak for rettssubjekter som i hovedsak driver næringsvirksomhet i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private.
Offentleglova har en rekke regler som overlater til forvaltningen å foreta et skjønn. Praktiseringen av lovens intensjoner og formål kan utfordre den enkelte ansatte. Den enkeltes holdning til åpenhet spiller inn ved praktiseringen av loven, og det er viktig at den enkelte medarbeider lojalt følger de intensjoner som lovgiver har med hensyn til åpenhet.
Hovedregelen er at alle har innsynsrett i kommunens saksdokumenter, journaler og liknende register dersom ikke annet følger av lov eller i medhold av lov. I praksis er dette en lov som gir allmennheten stor grad av innsyn i forvaltningens dokumenter og databaser. Visse interne dokumenter og dokumenter/opplysninger av et visst innhold kan i stor grad unntas, men merinnsyn skal vurderes selv om vilkårene for unntak er oppfylt. Taushetsbelagte opplysninger skal alltid unntas.
Et avslag på innsyn skal være skriftlig, og det skal i avslaget gjøres oppmerksom på bestemmelsen som ligger til grunn for avslaget, hvilket ledd, bokstav og nummer. Hvilken bestemmelse som eventuelt påberopes som grunnlag for taushetsplikt må også oppgis. Det skal også gjøres oppmerksom på retten til å klage over avslaget og klagefristen. Den som mottar avslaget, kan innen ti arbeidsdager kreve en begrunnelse for dette hvor hovedhensynene bak avslaget skal nevnes.
Offentleglova regulerer ikke spørsmål om møteoffentlighet. Dette finner du bestemmelser om i kommuneloven § 31.